Med eit rart år bak oss og eit nytt rart år framfor oss , kjennes det nesten som livet på mange måtar sett på vent. Er desse åra heilt vekk kasta? Solf. hadde ein lange utgreiing for meg om dette. Og når
eg tenker etter så er eg einige. Ho meiner at vi før coviden nesten levde eit jetset liv. Vi reiste hit og dit ..fullt kjøyr. Vi hadde minimalt med tid til kvarandre. Å stoppa opp , pusta ut og tenka etter var heilt utenkelig. Ikkje
tid ..ikkje tid. Barnehagane måtte halda lengre oppe, foreldrene måtte jo jobba ennå litt ekstra.
Jobba inn fredagen, hive bikkja og ungane inn Teslaen og komma seg til Vågsli, opptil hytta som gudsjelov er oppvarma og badstua
klart. Hadde ringt opp i god tid og skrudd på varmen til dei 100m2. Litt må ein jo ha igjen for eit lån på 4 mill …Har jo råd til ein liten konjakk og heiskort også..står ikkje på det. Så ei
lita bønn til Vårherre at det er såpass vær på søndagen og strøm på Teslaen at vi sleppe å stå i for lange og trege kolonne for å komma oss heim igjen. Må jo stå opp grytidlig
mandagen for å ha råd til alt dette ..og litt til.
Eller kanskje ein weekendtur til Allicante. Ungene må jo få oppleva i feb. det som vi opplevde i ein hektiske juli på norske svaberg , før i tida. Skitt på
om vi må gå spissrot på flyplassane og sure sikkerhetsvakter kladder deg på kroppen. Då sommaren kom heiv vi oss alle saman på tur til Tailand..3 ukers tur.
Vi gamlingane kan vel ta oss ein cruise tur
på Middelhavet. Leva eksotisk og frotsa litt i ein 8-10 dagar. No problem.
På norske flyplassar sto jo DC ditt og DCdatt oppvarma og klare for take off. Ihuga tilhengerar av Parisavtalen sto like trufaste i kø for å komma om
bord i DCane som oss andre.
Vi drog sjølsagt til vårt naboland og kjøpte inn både mat og 3liters vinkartongar så fjærblada på Volvoen sto feil veg då vi passerte grensa igjen.
Vi har jo i mange
mange år vore i den rundansen med å legga ned eigne gardsbruk. Uten lastebilar stopper jo som kjent landet opp, så svære trailere er jo no som den gang ute i det store utland for å hente inn mat til folket. Hadde vi skulle levd
av det lille som blir produsert innanlands så hadde det vært sveltihel. Gardsbruka er jo lagt ned , kulturlandskap grodd igjen og vindmøllene har øydelagt utsikta og trivselen vår. Maten vår skal jo helst ein sving innom
Kina før den hamnar på norske bord.
Politikerane helde stø kurs før desse rare åra og kjeme sikkert med å mela si eigen kake både i sitt politiske liv og eit liv etter endt (u)dåd når desse
rare åra er øve. No gjeld det å halda hovedstaden og Viken friske og raske…så får resten av landet smøra seg med tolmodighet.
Så altså har vi hatt godt av ein bråstopp i flytrafikk,
reiser, mobilitet. Har vi hatt tid til å tenka etter , kanskje planlegga at vi skal produsera meir av vår eigen mat. Gå litt ned frå Røkkestørrelser på hyttene til mindre, koseligere, Gå ned frå Prinsess
50 fotere til 28fotere på sjøen? Få eit meir rettferdig skatte og avgift system på for eksempel bilen. Og kanskje til og med milliardærane mellom oss må dela meir via skattesystemet til oss andre? Ta i frå matbaronene
all makt? Ta tilbake igjen den makta som EØS har frarøva oss? Kan ungdommen snarest få råd til å bygge/kjøpe eigen bolig
Har vi ,eller må vi , eller kan vi, eingong klare å lage eit meir rettferdig
system.
Eller blir det som eg dessverre trur at når vi alle har fått stikket , så er det påan igjen.
Akkurat no så er vi rykka tilbake til start igjen og må slå to seksere etter kvarandre til nye
start. Ikkje så enkelt å få to seksere..håper det tar tid.