Lofotentur 2011.
Å dra på tur med ein 33fots motorseiler fra Skånevik til i Lofoten , i mai , juni og juli måned er vel egentlig ingen risiko sport. Tenker på sindige fiskere fra nærområder som Karmøy, Halsnøy og lignende. Som i alle år har pakka i sjarkene sine og dratt både opp til Lofoten og Finnmarken for å vera med på de sesongbetonte store fiskeriene der oppe. Detta kan de..og legge ikkje så mye i det.. Er det vind finne de ei havn og slapper av med å forbanne kvoter og slappe metrologer. Så ikkje med meg, med fartstid rund Romsa og noken sporadiske langturer for å hente båter. Men som kommende pensjonist fra Haugaland Kraft , masse ferie til gode og med ein rimelig svære kjeft om at det var nå pice of cake med ein slik tur var det ikkje bønn. Det var bare å starte utrustning og pakking. Solfrid ,fruen, passa på at det blei pakka mat og. Så tidlig morningen 16 .mai uten at det var hornorkester på Pedersens flytebrygge som spillte avskjedslåter, bar det av gårde.
Med 6 knop går det ikkje akkurat så fort så ein har tid til å beundra Halsnøy på babord side og resten av Kvinnherad på styrbord. Over Hardangerfjorden og opp Langenuen er trøttende transport ettapper. Bjørnefjorden er vel ikkje just så spennende den med . Men her prøvde eg Solfrids ny innkjøpte dusj fra Gardena. Ei trykksprøyte som en kan fylle 5 liter lunka vann på. Den funka bra og det var bare å håpa på at ingen såg ein kvite pip naken mann på akterdekket på ein båt. Kunne vel blitt arrestert av mindre.
Bergen by var fylt opp av båter med folk som nok ville gå i tog ( etter buekorps.?.) derfor gjekk eg litt nord og la meg i Litlebergen som ligge ved Salhusbrua.
Morningen etter våkna ein til full salutt,,og måtte heise flagget før egg og bacon . Sørlendingane har Blindleia ..men vi har Alverstraumen ein lange smale tarm som går i fine natur i retning Mongstad . Vakre steder begge to, forskjellen er bare antallet og størrelsen på hyttene rundt. Avslappende seilas, litt meir fart var det vinden over Fensfjorden før ein kom til Brandangersund opp mot Gulen. Foruten flott natur var det bruer og ein imponerende statue midt uti ingenmannsland. Var visst ein oppdretter som kjøpte denne ingen ville ha..og reiste den opp her. Står med ein manende pekefinger til tyskere om å bruke redningsvest. Litt lenger oppe forbi Eivindvik ligger Dingja liten stopp før Sognesjøen. Liten historie tilknytta dette stedet.: For 14år siden var min kone og eg på langtur til Kristiansund og på returen ned mot Sognefjorden røyk ein slange på motoren ..etter mye om og men fiksa eg den med skikkelig tape men humøret var på null . Men vel over Sognesjøen sto det ett skilt på ett nes at det var ferske boller og wienerbrød å få. Det glømme eg aldri for etter ei natt på stedet og med ferske boller om morningen var det ingenting som kunne vippa oss utav den gode stemningen.
Sognesjøen er lunefull og det fikk en merke med ein plutselig vind utpå. Så opp mellom Sula og Ljosna og ut i friske motbris mot Alden i baugen. Styrbord ror og så med friske skyss inn mot Askvoll. Fine gjestehavn og overnatte i . 18 mai og hangover for vergudene og men det blåste liten kuling rette vegen, nordover, så det var bare å rulle ut litt seil som støtte og ta ut mot Florø. Oppe i 8 kn..og friske skyss mellom grunner og skjær . ikkje tid til bybesøk bare la det stå til mot Frøysjøen . Underveis her la den sterke vinden båten nesten flat, så det var berre å reve seil. Hornelen står å vokter på innseilingen mot Måløy. Flotte bru her og inn mot byen. Vinden var løya og eg hadde skikkelig lysr til å gå Stadt. Rolig vær forbi Gamla..bare lange dønninger, men forbi Kjerringa kom vinden skikkelig,.rista i båten og snudde den litt. Alt løst rulla fritt og fordelte seg fint over dørken. Lange tøffe tørning men det gikk ok og vi, Furien (båten) og eg kom oss helskinna til Sunnmøre.
Natta over for anker (2stk). De slapp akkurat etter frokost..men det gikk fint å berge ..verre var det at det kommet litt drivstoff ned i kjølen på båten..men det måtte ut det og.
Så var det å tryne ut i kulingen i Rovdefjorden, men fikk den bak og oppover Vartdalsfjorden gjemte eg meg langs land oppover, for vinden. Men det gikk bedre etter hvert og utpå dagen var eg på ett vennebesøk i Sykkulven. Ufattelig kor god heimelaga mat kan smake og takk også til Erna og Hege for å ha vaska klærne mine. Vi skulle egentlig ha oss ein liten pubrunde dagen etter men værmeldingene meldte at kuling var på veg så da fikk eg kalde føtter og la ut over Storfjord mot Spjelkavik ved middagstider. Passerte tvers igjennom Ålesund uten å være i land. Har vært på bybefaring der tidligere då vi reiste nordover med hurtigruta. De har bla a. ett flott museum der som beskrive da byen brann og gjenoppbyggingen etterpå. Så var det transport etappe mot Moldefjorden mens fly trafikken til Vigra sneia over hodet på deg. Bra vær ,stille og godt humør. Litt før Jazzbyen var det babord til Julsundet mot svart mørke himmel og Bud. Kom seint på kvelden opp til fiskeværet, som er kjent for sin flotte fiskerestaurant. Var knallheldige for ikkje før eg hadde fortøyd var uværet over oss som sluppet utav den berømmelige sekken. Bud er så absolutt verd ett besøk og på provianteringsrunden på lørdagen stoppa eg ein mann for å spørre om vegen til nærmeste kolonial, og det var ein tysker. Etter å ha ridd uværet av på lørdagen bak trygge molo, var det bare å hoppe i det på søndagsmorning og å gi seg i kast med Hustavika. Istedenfor å gå indre lei som er ett sinnerikt krinkelkroksystem, gikk eg rett mot storhavet svingte styrbord og lot autopiloten gjøre jobben. Litt tilbake til turen som Solfrid og eg tok for 14år siden , då låg vi i grautskodde her ute og venta på Redningskøyta som skulle fronte ein konvoi med fritidsbåter over dette havstykket. Den ble avlyst og vi låg midt utpå med ein knøtt liten GPS. Vi måtte jo sørover,ferien var snart slutt også. Den turen til Bud står for meg som noke av det verste eg har opplevd, for vi gjekk dieseltomt og måtte begynne å seile og, men det gikk bra. Så etter å ha gynga i noen timer med skjær og stygge grunner på eine sia og storhavet på andre..nærma vi oss Kristiansund på styrbord side. Dårlig meldinger og vær gjorde at vi tok retning Trondheimsleia fortest mulig og lot ballbyen være ballbyen. Så var det først Smøla og så Hitra som skulle passeres på babord. Etter ein lang ettermiddag og kveld i Trondhjemsleia og med litt økende vind ver det godt å svinge inn på ein lite båtmarina Værnes Marina på Åkervika. Her lå det bare motorbåter inne, var rimelig lite vatn under kjølen ja. Så for meg engelske tilstander at vi ville våkne utpå natta liggende på bunn, men det gikk den gangen og. Neste dag var det å gå inn til Trondhjem inn i nok ein lange fjord. Vel inne sto Idar og venta og hjalp meg inn og opp i Nidelva kor Skansenbrua åpna seg elegant for oss. Et teknisk vidunder fra førna dager. Så vel oppe i elva fortoyde vi oss uten på hans 50fots Hyenbåt. Her lå vi meget meget godt med utsikt både til Ravnkloa og ein strippebar litt styrbord for oss på andre sida. Vi lå i ett skikkelig båtmiljø her det var tett i tett med flotte og mindre flotte båter oppover et langt stykke av elva. Rett foran oss holdt det til en veteranbåtforening strategisk plassert rett utenfor ein resturant. Trondhjem er ein fin by å besøke, bare rundt oss gikk båten til Munkholmen og Rockheim lå like ved.
Nå var det ett hyggelig pliktløp å besøke slektningene mine ekstra hyggelig var det å besøke min favorittante i alle år, Olga, som hadde humøret og smilet på plass. Og jaggu hadde ho gått hen og fått seg ein god venn også , i ein alder av 90. Flotte greier det er aldri for seint.
Men torsdag 26 måtte diesel fylles og kursen settes utover fjorden igjen. Har masse fiskeutstyr med men har ikkje hatt tid å bruke det. Men så ut med Agdenes var det plutselig liv på ekkoloddet. Slo bakk på båten og så , ingen strøm på instrumentene. Ka no, hovedsikring, nei En plussledning hadde brent av nede i motor rommet. Fikk nå kontakt der igjen , men nå svikta autopiloten. Så ringte Grannar å ville ha ein liten beskrivelse, ja,jo.
Begynte å blåse opp og så rep av autopiloten måtte utsettes til kvelden. Nå ble Garten runda og kursen var nordover forbi Ørlandet og Bjugn i trist vær og motvind. Vindmøllene vinka til deg når du passerte forbi, eg viste de fingeren. Endelig kom vi inn i på ein koselig plass , Lysøysund for overnatting. Autopiloten blei forsøkt reparert, men uten hell og eg grua meg til å stå til rors heile tida. Men vel utpå neste morning tok eg meg god tid,brukte deler fra båten limte og sto i.og da vi hadde passert Stokksundet virka Simraden upåklagelig og gjør det enda. Tvi. Så sto resten av trøndelagskysten for tur, mange fine steder utfor Roan . Så var det å manne seg opp å sette kursen forbi Buholmsrosa fyr , snike seg forbi de første brotta og ut på Folda. Der er det ingen dans på roser, sjekking av GPS og kart i timevis i dårlig sikt. Har jo foregått mange skipsbrudd her ute og eg skulle i alle fall ikkje bli ein i den rekka.. Hurtigruta Nord Norge for forbi på babord side, kunne nesten kjenne vin og matlukta. Så etter lange timer dukka Rørvik opp og etter litt plunder fant eg ei ok plass og det ble ro i folk og båt.
Og det blei det heilt til søndagsmorning, da var det å slite seg opp for ein nye ettappe. Opp trange sundet nord for Rørvik og opp siste rest av Trøndelagskysten, fint vær og fint farvann. Møtte en av forsvarets kanonbåter Skudd(?) i ett meget trangt sund ved Dolma. Hensynsfullt nok slo den full stopp ellers hadde eg nok havna på ei nordtrøndersk fjellhylle av hekksjøen. Ikkje alle som er såpass hensynsfulle det lære ein fort på ein slike tur. Nå blei det litt mer disig vær, men ikkje verre at ein kunne skimta Torghatten i baugen. Måtte hilsa pent på den og før eg begynte på innseilinga til Brønnøysund. Her er sagnversjonen hvordan han fikk navnet: Lekamøya flykta sørover for å slippe unna den kjærlighetssyke Hestmannen. Sømnatrollet kastet hatten sin i vegen for den pilen Hestmannen skaut etter Lekamøya. Hatten blei gjennomhulla av pilen og falt ned på øya Torget. Derav navnet Torghatten. Enkelt og greit . Brønnøysund er og ein by som ligger fint til, trange sund og sjarmerende omgivelser. Rastløs som eg er satte eg kursen mot Ylvingen, for kanskje snike meg til ein statistrolle i ein ev. nye serie om Himmelblå. Men her hersket det ro og fred ikkje ett menneske å se bare noen fiskebåter og dårlige naust. Eneste som minte om statskanalen sine aktiviteter var ett flott skilt, Himmelblå på ein kafé i dårlig forfatning. Nei måtte til og med bort til naboøya Igerøy for å få ligge til ei flytebrygge for natta.
Så nå i dag går eg opp ein flott Helgelandskyst med Tjøtta i baugen. Forvente at Hårek snart kommer utpå fjorden ein tur. Hårek kom litt seinere..men det viste seg å være ein liten slepebåt. Men ein liten nedtur glømmer ein lett når ein får Alstadhaug og de sju søstre til styrbord. Et mektig syn som det er skikkelig historisk sus over.. Her bodde jo Peter Dass og virket de 17 siste år av sitt liv. Vi kjenne jo alle sammen denne høvdingens betydning for landsdelen bare ta fram ein litt artig ting: hans forlovede Margrethe ble gravid før de gifta seg men i 1673 fikk han ”kongens nådige tilgivelse” slik at han kunne gifte seg og bli ordinert til prest. Men dette gjorde heller ingen ting da han i 99 ble kåret til årtusenets nordlending av Nord Norges største avis . Frodige folk her oppe. Sandnessjøen kom og gikk på styrbordside; historien sier at det var ein hirdmann hos Harald Hårfagre, som i den tid styrte som han stort sett ville, heilt til kongen fikk mistillit til han og dermed gjekk det ikkje lange tia før den vikingen blei ett hode kortere. Skulle ikkje tulle for mye med kongelig tilit i de dager. Svenskekungen burde levd i de dager , hadde nok ikkje fått så mye motbør.
Dårlige værmeldinger åpenbarte seg som ein svart vegg fra sør og som nærma seg mer og mer Kulingen lagde kvite bølgekammer rundt meg ein times tid til vi gjemte oss inne ihavna på Nesna. Stor flotte båthavn og enda ein flotte sted . Her ligg det både landets eldste skolehus og har høgskole med forskjellige linjer..
Greit at det blåser ifra seg om natta når ein skal (bør) sove, så det var tidlig opp og off kl 0600. Låg i dragsuget til norgående hurtigrute ca 5 min før den blåste ifra meg. Litt medvind og opp med litt duk så var ein klar for mer storslått nordnorsk kystlinje . Drar igjennom Lurøy kommune med masse flotte fjell og topper , nevner i fleng Tomskjævelen, Hjarttinden, Lurøyfjellet og mange flere. Men den mest særprega er kanskje Hestmona eller Hestmannaøy som er ei øy med den fantastiske toppen , som ligger tett ved polarsirkelen. Et sagn som er knytta til denne er at det på øya også er et fjell som heter Ambota (trellkvinnen)(571mh). På folkemunne heter det at Ambota vender ansiktet nordover, det lange håret er sørvendt. ”Hestmannen” drar Ambota etter håret og det sies at han aldri har vært riktig snill mot henne.
Rett nord ligge nå, er holmen Vikingen , også den i Træna kommune, som det er satt opp ein globus i metall for å markere polarsirkelen. En sirkel som og er skille mellom område med og uten midnattsol. Litt lenger oppe i lei fikk vi Rødøyløva i front.. Synes den ligne mer på ein sfnix. Imponerende er den i alle fall. Så er det øya Bolga som kommer opp til babord. Må konsentrere seg god her for leia går mellom noen små holmer og skjær. Ein liten glipp av meg og ein stake kom på feil side, så kom det brottet rett forut, sjøen brøt heldigvis høgt oppå det så det var lett synlig. Lista meg tilbake og gjekk på rett side denne gangen av staken , puh..nære på. Så var det lang transport ettappe forbi merkelige Kunna odden over Gildeskål forbi Fugleøya, Sandhornøya, Arnøya og ut i Saltenfjorden. Tok ut kurs mot Bodø og etter ein halvannen time snirkla eg meg mellom deltagere i ein regatta utpå fjorden og kom meg inn i havna. Så i natt har eg sove i godt selskap , med Thorn Hotell rett forut og Radison Blu på babord.
Moderne småbåthavn er det i byen med uptodate betalingssystem. Så moderne er det at eg dusja i iskaldt vatn i 10 min og forbanna kjipe nordlendinger; etterpå fant eg ut at en måtte betale for varmvannet i en kortterminal utenfor døra.
På onsdags ettermiddag var det ganske brukbart vær og da tror eg alle Bodøs innbyggere var ute og gikk tur. Det krydde av spaserende mennesker nede ved havna. I radioen kunne de opplyse at denne byen hadde de mest ivrige turgåere i landet, så da så.
Byen var ein av de byene som ble bombet under krigen og som ble bygget opp igjen i nøktern stil . Arkitektonisk er det ikkje så mye å glede seg over, men det er ein del severdigheter så byen er ok å besøke.
På tross av vindmeldinger måtte eg bare videre på ettermiddagen på himmelfartsdag. Alt var satt på trygg plass inne i båten og så var det ut av havna og sette kursen nordover med øya Landegode til babord. Telefonen ringte og blei litt for opptatt med å prate, så tårna ein høge baug seg over meg bak. Det var den nordgående hurtigruta som trengte plass, det fikk den ganske kjapt. Landegode het fra gammelt av Gygerøy (trollkjerringens øy). Landegode stammer antagelig ifra vikingtida. Navnet står i kontrast til de værutsatte farvannene som er rundt øya. Datidens overtro tilsa at man ikkje skulle frykte et farvann,, og at en ikkje måtte bruke ord som avslørte redsel for stedet. Sjøfolkene gjorde en lure vri at de omtalte stedet i vennlige trygge ordlag hvor ingenting galt kunne skje. Ok. Nå kom Kjerringøy forbi på styrbord side , vinden var frisknet til så eg vurderte å gå inn på dette flotte stedet der det er tatt opp mange filmer bla basert på Hamsunds sin bøker.
Kanskje et lite sagn herifra: I det mektige fjellet Strandåtinden nord for Kjerringøy bodde en gang en stor rise som følte seg ensom på sine gamle dager Han kasta dermed øynene sine på fjellet ved nordlige innløp til Mistefjorden, Fjærekjerringa (737mh) som kneiser stolt på sør på Kjerringøy. Men hun vendte ham ryggen og stirret betatt på Landegoes spisse fjell. Risen ble vill av sjalusi, grep sin bue og tok ein enorm stein til pil. Fikk ikke han Fjærekjerringa skulle ingen andre ha ho heller. Men pilen var for tung å nådde ikkje heilt fram. Den landet på plassen Alsos som kalles Respila og ligger der den dag i dag. Blind av raseri for at pila ikkje traff tok Risen på seg skia og satte utfor Strandåtinden. Men han mista kontrollen pga den store farten før han falt og ble liggende livløs ved fjellets fot. Og der ligger han den dag i dag , kalt Resgrava ei enorm steinur mens sporene etter fallet kan sees oppe i fjellsida..
Turen gikk jo ganske greit ennå så eg fortsatte og fikk Karlsøyvær til babord oppover Folla. Dett e er et naturreservat pga av sitt rike fugleliv. Nå var den innhylla i dis og dårlig sikt, men det var ei skipslei helt nord i øygruppa og den tok eg sjansen på og snirkla mellom holmane og skjera, men her var det i alle fall ly for bølgene. Men så var det å gå utaskjærs igjen og få Brenntind (761m) midt i mot. Her var det et smalt sund en måtte igjennom før en kom til smulere farvann igjen. Tunga beint i munnen og i høge bølger kosta Furien og eg igjennom og kunne puste ut litt. Nå var det over Brennvika, flott landskap til styrbord, grønt og vilt, nesten noe Ferøyisk. Så kom bølgene igjen bakfra og bar oss siste stykket til vi fikk gjemt oss bak moloen inne i Helnessund.
Her er det godt å være og skikkelig surt vær gjør at en ikke får dårlig samvittighet med å sitte i ein varm båt og kanskje på FB.
Været får vi ikkje gjort noe med, så det blåste litt ifra seg til lørdagsmorningen så da var det til å løyse fortøyninger å komme seg av gårde. Leinesfjorden er full av grunner og skjær men hadde gått nøye igjennom navigeringa på forhånd så vi snirkla oss relativt sikkert igjennom. Kommunen her heter Steigen og Flagsundet med Engeløya ble passert. Også her er det ei ganske store bru over Bogsundet men den var over 20 m høg så det gjekk fint. Nå var det ut i Økssundet og vi hadde Hamsunds Hamarøy i front. Så nå var det å gå inn til Skutvik på søresida på øya og vente på oppholdsvær og passelig lite vind til å krysse Vestfjorden.
Hamsundnavnet har sjølsagt øyboerne her benytta fullt ut. Slike ting drar jo mye med seg, kultur (fin?) og mye er bygget opp rundt vår store dikter. At han rota det til for seg på sine siste leveår er jo berre trist. Kanskje det ikkje var nokken tilfeldighet at det var såpass mange bobiler med tyske skilt som var i området.
Ok, etter ein tur på¨den lokale krambua, med ei sveisen ei bak disken som knota norsk med tysk aksent ,var lebensmittel i boks og ein måtte over Vestfjorden for å oppleve det forgjettede land .
Så i maxvær bar det over fjorden med Lofotske skyline som blei høgere og høgere etter hvert som de kom nærmere. Rett før Skrova var ein liten kval oppe ein 10 -15 m før baugen . Febrilsk fomling med fotoapparatet gjorde at eg sjølsagt ikkje fikk bilde av den når den igjen var oppe 2 ganger til i kjølevatnet.
Ikkje lenge etter var det å gli forbi ei stor fiskerkone som speider utover havet og komme inn på Svolvær havn. Så var det å fortøye og å komme seg opp i byen for å veksle til seg litt chash i disse bankstreiker tider. Svolvær er jo Lofotens hovedstad og senter for det meste. Ser ut til å være ein trivelig by. Natur er det i alle fall nok av. Byen ligge ved foten av Fløyfjellet, (neida det er ikkje Bergen). I dette fjellet ligge den kjente Svolværgeita. Den er 40m høg og det er ca 5 fot mellom horna. Mange sagn er knytta til Geita., og ett av dem er at Svolværjura, som bodde i Svolværfjellet , hadde stasa seg opp i kjole og hatt med sløyfe da hun hørte at Hamarøykallen var på frierføtter. Men da han kom ville hu gjøre seg kostbar og ikkje gi et greit svar. Da blei Hamarøykallen sint og tok ein stor stein og kasta etter henne, men bomma. Steinen falt ned i to deler , den eine heter Tortelsteinen og den andre for ned i Svolvær , og heter Gullet den dag i dag.. Da rant sola og Hamarøykallen blei til Hamarøystauren og Svolværsjura blei til Svolværgeita, og du kan se sløyfene på hatten hennes som de to hornene på Geita.
Sommeren er endelig kommet til Lofoten og det er bare å hive av seg
klær og sette seg godt til rette på stolen akter . Stille og pent glir ein forbi Vågan og Kabelvåg med den karateristiske kirka . Det er litt grunt farvann så eg slipper ein fiskebåt i fra meg, vi har holdt følge ganske lenge, men han er nok krabbekjent i dette farvannet så eg setter kursen litt lenger ut og lar han gå ifra, Ekkoloddet piper og då må fiske prøves litt. Ned med jensensluken og opp igjen med ei passelig pale for middag.
Med fersk fisk innabords styrte vi mot Henningsvær og seilte inn i Austvågøys Venezia. Var så mange viker og sund inne i dette store fiskeværet at eg ga opp å finne fram til gjestebrygga, så vi styrte rundt og oppover Sundklakkstraumen mellom Gimsøya og Vestvågøya.. La oss til ei natt i Kleppstad og gikk trøstig i veg motstrøms nordover i det trange sundet mot åpent hav nord for Vestvågøy. Her var det grunt vann langt fra land så det var å legge seg langt utpå. Å runde Vestvågøy fra nordsida var ein langdryg affære . Vinden kom inn aktenfor tvers og økte på til kuling. Måtte styre manuelt og båten heiv skikkelig på seg. Konsentrert som berre det over styringa , glømte eg å holda utkikk akterover og der levde jolla sitt eget liv i dei høge bølgene. Når eg endelig kunne dreie sydover forbi Eggum var jammen jolla slitt seg og forsvunne. Det var ingen vits i å gå tilbake å leite for sikten var null. Så humøret var også på nullpunktet da eg endelig dreide inn mellom majestetiske topper og snøkvite strender inn mot Tangstad. Fikk fortøyd båten ved ein kommunal kai og kunne endelig puste letta ut. Og etter ein telefon til Aslaug som ville guide meg rundt på denne vakre øya kom humøret og smilet tilbake. Og Aslaug holdt ord , tok meg med på ein skikkelig rundtur blant knivskarpe tinder og vidunderlige vakre strender. Nevner i fleng Ballstad, Leknes, Stamsund , Eggum og..og..og. Ble fortalt om historikk, kunstnere, arbeidsmuligheter, vikinggraver og mye anna. For ei øy, for ein guide.
Nå sto det egentlig ein bluesfestival i Henningsvær for tur, men finværsmeldinger og heimlengsel gjorde at eg tidlig om morningen seig nedover Nappstraumen som ligger mellom Vestvågøy og Flakstad og ut i Vestfjorden igjen. Denne gangen med kurs for Landegode utenfor Bodø. Med Furiens fart tok dette noen timer, men med litt seil oppe og vakkert vær var overfarten ok.
I Bodø var det å fylle opp tankene og å få litt søvn og så mens hurtigruta fossa forbi på styrbords side, sette kursen sørover. Lange transport etapper forbi Sørfugløy, Kunna nedover forbi Støtt. Rota litt då eg skulle forbi øya Bolga og et sted som heter Tukthuset på øya Meløy. Men tok meg ok inn igjen på min ferd nedover mot polarsirkelen. Passerte denne i fin form og vinka til Hestmannen på styrbord side. Så er det leia sørover forbi Næsna og Sandnessjøen. Så inn på Tjøtta og stupe til køys etter å ha kommet innenfor ein molo hvor det var ei vakker vik og sted.
Morningen etter var det grautskodde utenfor moloen og da kunne ein slappe av litt, fylle kjøleboksen med mat og tankene med diesel. Ved middagstid letta skodda og sola overtok. I fint vær duva vi etter hvert igjennom Brønnøysund. Her koste folk seg på uterestaurantene og det var litt liv i småbåt trafikken. Mellom Brønnøysund og Rørvik er det vakker kyst og landskap og turen gikk rimelig fort. Kom inn seint på kvelden, etter ein overraskende vindøkning, fylte diesel og skipperen fikk litt stell og søvn.
Så var det å å løse fortøyninger kl 07:00 seile ut under brua og prøve seg på Folda. Ein time utpå skimta eg et fyr, men da eg fått opp kikkerten var det forsvunnet i den kommende skodda . Den pakka meg godt inn så eg ringte redningskrysseren som lå i Rørvik for å høre om det var ein småbåtkonvoi sørover på gang, men nei ikkje før onsdag var svaret. Heldigvis hadde plotteren laget spor utover så eg lista meg tilbake i de elektroniske spora. Den store brua såg eg ikkje før eg var rett under denne. Så var det å ta igjen litt søvn mens ein venta på at tåka skulle letta. Kl 14:00 var det av gårde igjen over lange , farlige, kjedlige Folda. Etter 7 lange timer kom heldigvis Buholmsrosa fyr til syne og vi kunne sige inn i Sætervika . Regn og trist ute, varmt og lunt inne i båten. Okay, tidlig opp neste morning , frokost og så ein stille avgang pga sovende unggutter som kom inn i havna seint i kvelden før. Nå var det innaskjærs seilas i gråvær forbi Bessaker, Roan, Stokksundet, Lysøysundet forbi Garten og over til Værneshavn. Her kom Mads om bord , kjørt av Idar. Idar som kom med mange og kloke vegvalg til oss før han måtte kjøre heim igjen. Nå gikk vi over til Kongensvoll for å vente på at dieselpumpene skulle åpnes neste morning. Men her gikk vi 5 på. Det begynnte å blåse opp og vi måtte gå ut fra denne flotte havna uten å ha fått fylt drivstoff. Ute i Trondheimsleia hadde vi frisk bris aktenfor tvers. Men sola skinte og humøret var på topp sørover. Etter Idar sine direktiver tok vi til babord ved Tjelbergodden og seilte inn Dromnessundet. Rett ved Vihals , koselig liten plass kor vi fylte opp dieseltankene og kjøleboksen, måtte vi under ei bro og et høgspentstrekk som var merka med 16m høgde. Vi syntes mastene våre var vel høge så vi slo full bakk. Naturligvis var det eit synsbedrag, men er litt ekkelt får vi ville ikkje ha 60kv igjennom båten. Dermed lista vi oss rolig forbi med stivt blikk oppover mot de hengende linjene. Naturligvis gikk det bra både da og seinere under bruer og linjer som vi seig under.
Nå kom straffen for de siste dagers finvær og regnet begynte å sile ned. Har aldri gått denne leia sørover og blei positivt overraska over flott natur når vi seig nedover Aursundet og fjordene mellom Halsa og Ertvågøy /Tusna mot Kristiansund. Mads sov etter rorvakt og måtte purres da vi kom inn mot Kristiansund. Flott innseiling mot ein vakker by. Sola kom fram og vi tråkla oss fram mellom padlere på leting etter gjestebrygge.
Gjestehavna her viste seg å være særdeles trivelig. Mulig var det havnevakta sin fortjeneste , han var ein kryssing mellom guide og den gode fe.
Nå skulle vi opp å smake på det lokale brygg , noe som blei gjort litt oppi byen. Her var det ett vannhull med ein trivelig svenske som regjerte bak baren.
Neste dag var det å ringe forsikringsselskapet om den forsvunne jolla. Heldigvis så er det ikkje kver dag ein er i forbindelse med de som forsikrer deg, da hadde eg sikkert mista livsmotet. Etter endelaus leting på telefon etter rette vedkommende (det blei ei kvinnelig utgave denne gongen)blei det kryssforhør om gjeldene vindforhold, vær , slepetau og lignende. Etter å ha svart så godt eg kunne slo forsikringsselskapet til med ein uslåelig ess: var jolla 10 eller 11 fot? Der blei eg svar skyldig for eg visste ikkje. Dermed måtte det knallhard dokumentasjon til..10 eller 11fot !! Var den 10 eller under, var det ein sjanse å få , etter eit fratrekk på 8000 , noen kroner igjen. Nå spørs det om det etter at magesyre bobla farlig nær øvre grense ,var verd 3grads kontakt med forsikringsselskapet.
Med noe labert humør etter dette vandra min sønn og meg opp i byen på leiting etter ein billig liten, flytande livsforsikring som vi kunne henge etter Furien. Mads meinte han hadde sett ei brukt jolle som låg inne i ein båtutstyrsforetning. Vi fant denne foretningen og her blei vi eiere til ein lite brukt flott Zodjak til overkommelig pris.
Smilet og Zodjaken var på plass da vi stevna sørover over Hustavika med kurs for Bud. Her hadde eg lovet min sønn fiskesuppe av ypperste grad på stedets restauranten . Men nei, da vi vel og vakkert var fortøyd sånn ca kl19:00 var etablissementet stengt og vi måtte ty til baccalao på boks. Var ok det og så gamle gutten tok tidlig kveld , mens Mads gikk tur på moloen. Litt utpå natta våkna eg til ein fremmed stemme i skuta. Ei vakker havfrue fra stedet satt sammen med sønnen bak i båten. Nå måte eg trø til som kokk og skjenkemester og det blei ei trivelig natt.
Sein start neste formiddag ,kl 11:00 fra Bud ut til Saltsteinsleia. Sol og medvind forbi Sandøy, Harøy,Fjørtoft, Flemsøya, Lepsøya, Vigra og Valderøy på styrbord side og Gossen, Oterøy og Haram på babord , flott seilas og med ein liten proviantstopp på Valderøy. Hadde vi vært 15 min seinere ut fra proviantstoppen hadde vi gått rett inn i TV rutene til det norske folk i og med at hurtigruta ”Nord Norge” kryssa rett bak oss på veg inn til Ålesund . Så ut mot Fosnavåg med Hareidlandet til babord og Runde til styrbord. Vel gjennom to bruer her var det å sette kurs mot Kjerringa på Stadtlandet. Frisk nordvest bris er ikkje å forakte når ein skal gå forbi Stadten. På toppen av det heile var det blodrød kveldssol og stor turistkolosser gikk inn og ut av den vakre kveldssola akter for oss. Mads sov, mens eg fikk noen uforglemmelige syn på netthinna. Kl 01:00 på natta kom vi inn på havna til øya Silda. Ei havfrue av metall som lå i flodmålet tok imot oss og rett forut inne i havna lå ei lyserød skøyte som visst var et varemerke for Moods of Norway, artig.
Etter ei god natts søvn var det påan igjen. I Måløysundet ligg ein supplaybåt og prøver vannkanonene sine. Du store min for rekkevidde. Det hadde vært noe for politistater å satt inn mot streikende arbeidere og studenter.
I Måløy har de diesel til overkommelig pris og med full tank og kanner duver vi over mot nordsida på Bremangerlandet for å runde Hornelen. Så er det Frøysjøen nedover mot Florø. Som vanlig går vi ikkje innom her men dreier mot Askrova og seinere forbi Atløya mot Askvoll. Så ut Vilnesfjorden og tar til babord før Aralden. Sula ligger litt sør og vi passerer igjennom her via Krakhellesundet. Sognefjorden ligger stille og fredelig foran oss og vi stiller inn kursen og kobler inn autopiloten på Dinja. Men junior har lyst på ein halvliter på ett bevertningssted og det neste ligger i Eivindvik. Så da går vi dit. Og det er intet dumt valg. Evindvik ligger vakkert tilbaketrukket inne i ein liten minifjord. Etter å ha fortøyd og fått ein god dusj på land , stimte vi opp til stedets lille hotell. Her satt det et hyggelig par ute på terrassen og vi rigga oss til med disse. Det viste seg å være eigerne av hotellet. Som så ofte før blir det meste uventa ein kanonkveld, så også nå. Etter diverse glass begynnte formen å komme og gitaren kom fram fra kroken. Verten og vertinna viste seg, som meg , å være Vreesvijk fan på sin hals . Verten var skikkelig flink med gitaren og vi veksla på å spille forskjellige viser av vår felles helt. Stemningen blei skyhøg og sangvolumet steig i takt med dette. Kanonkjekt. Men vi overlot til vertskapet å ta imot ev. klager fra andre gjester da vi neste morning stavra oss ned til båten.
Natta hang jo litt i da vi neste formiddag kasta loss for å forsere Gulen. Men det går ikkje an å henge med nebbet når ein opplever dette vakre stykke Norge, så da vi passerte før nevnte kongestatue ved Skjerehavn var både livsmotet og humøret vendt tilbake.
Så var det å peile seg tilbake vest for Mongstad over Fensfjorden opp til innløpet Kjelstraumen under brua og nedover mot Lurefjorden og Alverstraumen. Litt nerver hang igjen ifra gårsdagen så vi forserte bruer og lavhengende høgspentlinjer med forsiktighet. Men dette var nytt område for Mads, som ble imponert.
Litlebergen og Knarvik ble passert og på veg inn mot Bergen møtte vi veteranskipa Øster og Eidfjord som kom mot oss med festkledde mennesker oppe på dekk.
På denne lørdag ettermiddagen såg det nesten ut som sommeren endelig hadde tenkt seg å ta sats å komme. Og inne på Bergen havn syda det av liv, 5 store cruise skip låg ytterst og inne ved siden av Statsråden låg flotte trebåter, skøyter og vanlig tuppervare side om side. Egentlig var det et fantastisk maritimt skue. Byen er vel ikkje direkte stygg å se på ellers heller og med alle disse vakre skutene og småbåtene kunne det nesten ta pusten ifra deg. Fantastisk stemning og skue.
Vi luret oss til ein kaiplass ut mot Nornes og fortøyde bak ein 45 foter med fetstemte mennesker i. Men her må skipperen innrømme at han var rimelig lei det maritime og samme hvordan Bergen frista , overlot han skuta til nestkommanderende og stavra seg med sjøbein opp til busstasjonen og tok rett og slett ein buss heim.
Så etter ein god mnd ute på bøljan blå, litt skjeløgd etter utkikk, løs i magen etter div. ting men ellers med upåklagelig godt mot var det godt å komme tilbake.