Kanskje vi skal følgje Lars Johan Skeisvoll Hereid sitt eksempel å sende inn høyringsvar til tvangsbegrensingsloven på regjeringa sine heimesider. Lars Johan er son til den pensjonerte lærerinna som vart hogd ned av ein
steike galen mann med øks, mens ho stelte ei grav på ein gravplass i Haugesund.
Øksemannen hadde vore ut og inn av fengsel pluss div handsamingar i helsevesnet i over 20 år. Han var , som mange andre ein lause kanon som
vandra nærmast uhindra mellom sine medmenneske. Alle visste at neste overgrep kom til å henda , men sjølsagt kunne ingen fortutsjå ei slik grufull hending. Øksemannen hadde vore handsama av A- laget i psykeatri som
etter istitusjonshandsaming ga grønnt lys til verna bustad , og dermed kunne komma og gå. Fleire alvorlige episodar var det tett før dette grufulle, men det var visstnok ikkje hjemmel til å ha mannen på ein sikker stad der han
kunne vore skjerma frå resten av samfunnet.
Lovverket virkar slik at overgriperar, kriminelle, valdsutøverar er meir sikra i lovverket enn ofra deira og samfunnet elles. Og det les vi jo om stadig vekk at ein valdsutøvar eller voldtektsmann
vert raskt tatt hand om av fagpersonar og ein hærskare av psykiatrikere, legar og politi som , etter lova er påplagt å få dei tilbake til samfunnet igjen. Og det gjere jo storparten…for noken lov som skal hindra dei i å
angripa, lemlesta eller drepa igjen er slett ikkje på plass. Dei faglærte tar i mot overgriperane, behandlar dei som best dei kan og så er det ut i samfunnet igjen. Ein kan vel så flott sei at alle har krav på ein nye sjangse
til å komma ut i samfunnet igjen. Men bør dei ha det etter alvorlige øvegrep? Ofra deire har jo som regel små sjangser til å komma tilbake til sine kjære igjen og/eller kunne fungera. I dette tilfelle var det jo
ein voldsom død som ramma offret, i andre tilfeller som kanskje etter blind vold, kan dei vera så hardt skada eller traumatisert at dei ikkje kan fungera igjen.
For nokre dagar sia slo HA opp eit kart over Haugalandet der dei viste dei
ytre grensene til eit område der ein slik «lause kanon» ikkje fekk opphalda seg . Han var ein fare for sin exfru. Ei exfru som han hadde banka jevnlig oppover og som retten hadde fastslått at neste gong kunne overgriparen rett og slett
drepe henne. Og eg spør: Er det rett at slike lause kanonar skal få gå fritt rundt oss? Eg meine han skulle vore plassert slik at han ikkje ikkje lenger var noken fare for sin ex. Ho skulle sleppa å bevega seg i frykt same kor
ho var hen. Og eg veit det er mange slike rundt om i landet. Eg meiner at lova her feile radikalt. Den burde ta vare på offeret og samfunnet elles enn å beskytte ein voldtekt/valds/mann/kvinne. Og om desse er under kyndig behandling så
blir dei før eller sia ansett som ferdigbehandla og utreda og mange gonger sendt tilbake til eit samfunn som burde vore beskytta og trygge for dei lause kanonane..